Buddhisme

Læringsdimensjonen består av gudsforestillinger, virkelighetsoppfatninger og menneskesyn. Buddha er ingen Gud i buddismen, men allikevel den viktigte personen og læremesteren. Virkelighetsoppfatningen handler om at alt blir født, dør og blir født på nytt (samsara). Buddha mente det ikke var noen sjel i menneske, men et resultat av fysiske og mentale prosesser. Som en oppsummering kan vi si at læringsdimensjonen handler om det å tenke, leve, handle og meditere på en god nok måte i forhold til Buddhas lære (dharma). Det er veien til nirvana, det alle buddhister ønsker. Læringsdimensjonen er kanskje den aller viktigste dimensjonen. Uten læren i bunn er det ikke mye religion å følge. Dermed påvirker læringsdimensjonen de fleste andre dimensjoner, for alt går ut i fra Buddhas lære. De to viktigste er nok fortellingsdimensjonen på grunn av at det er her vi blir kjent med Buddhas lære og den etiske dimensjonen på grunn av livsførselen til en buddist tar utgangspunkt i de fire sannhetene.

 

De fire edle sannhetene

 

Det mest sentrale i den buddhistiske lære handler om de fire sannhetene.

• Sannheten om utilfredsheten

• Sannheten om utilfredshetens opphav 

• Sannheten om utilfredshetens opphør

• Sannheten om den åttedelte vei

 

Det var i en tale i Hjorteparken ved Sarnath utenfor Benares at Buddha for snart 2500 år siden presenterte disse sannhetene. Han kom fram til dem etter en grunnlegende filosofi over hvordan verden og virkeligheten henger sammen, på grunnlag av selvinnsikt og meditasjon. Disse sannhetene er ikke bare for buddhister, men filosofien er ment for alle. De edle sannhetene handler rett og slett om hvilken situasjon mennesket befinner seg i. De to første sannhetene handler om hva som er problemet, og de to siste er Buddha sitt svar for hvordan det kan løses.

 

Sannheten om utilfredsheten handler om problemet for mennesket. Livet inneholdet mye savn, sorg, sinne, lidelse, lidenskap og død. Dette skjønte Siddharta etter å ha sett en gammel, en syk og en død mann i tidlig alder. Alt for en buddhist er bare midlertidig, ufullkomment og ingenting varer evig. Det er ingen deler av livet som ikke forandrer seg. Dette blir forsterket igjennom samsara, at man blir født på ny og på ny. Poenget med å finne lykke er heller ikke stort, i og med at lykke ikke er varig. Alle vil gå igjennom alderdom, sykdom og død. Man må på en måte bare erkjenne at det er slik verden er, og leve med det. 

 

Sannheten om utilfredshetens opphav prøver å vise at verden er som den er, og de ulike årsakene til det. Vi kan egentlig oppsummere det i ett ord, begjær. Det tærer opp alt som kommer i menneskets vei, og det er det som fører til at mennesket blir gjenfødt. Mennesket tenker og gjør ting det ikke burde, som fører til gale tanker og handlinger. Uvitenheten fører til mangel på innsikt og et feilaktiv selvbilde. Mennesket bærer på mye grådighet. Det vil ha mer, eie mer, få mer, oppleve mer og ha kontroll over mer. Det kan gjelde nytelser, rikdom og makt, men også meninger og ideologer. Hat er også noe mennesket merker, som fører til mye lidelse, splittelse og sorg. Både uvitenheten, grådigheten og hatet har ført til kriger og konfliker. Begjæret er egentlig skyld i all elendighet og problemer.
 

 

 

 

 

 

 

 

Sannheten om utilfredshetens opprør er selve løsningen og målet med buddhismen. Hvis man har klart å få en ende på dette begjæret, oppnås det som kalles nirvana. En tilstand uten utilfreshet og begjær, og løst fra gjenfødslene. Nirvana er noe vi ikke kan forklare med menneskelige ord og begreper, man kan bare si noe om hva det ikke er. Det er heller ikke et sted, slik som himmelen, men en tilstand man trer inn i.