Presentasjon av 7 ulike dimensjoner
Buddhisme
Den sosiale dimensjonen
Den sosiale dimensjonen tar spesielt for seg det sosiale fellesskapet i religionen. Både store forsamlinger og enslige munker kan føle på dette fellesskapet, for man får være del av noe større. Fellesskapet er veldig viktig i buddhismen, og inngår i "trosbekjennelsen". Den tredje tilflukten er tilflukten til fellesskapet. Buddhismen kan også være individuell og finnes i mange ulike varianter. Dimensjonen tar for seg ulike grupper og retninger - Theravada og Mahayana. Forholdet mellom buddhister og samfunnet er også sentralt. Den sosiale dimensjonen henger mye sammen med den rituelle dimensjonen på grunn av ritene ofte utføres med et sosialt bakteppe som fører til opplevelser i opplevelsesdimensjonen.
Det firedelte fellesskapet
I buddhismen er dette fellesskapet på en måte delt i fire ulike grupper:
Menn Kvinner
Ordinerte: Munker Nonner
Lekfolk: Leke menn Leke kvinner
Dette fellesskapet av buddhister kalles for sangha. For å bli en buddhist må man ta del i de tre tilfluktene eller de tre juvelene. Forholdet mellom lekfolket, de vanlige menneskene, og de ordinerte er særlig viktig i buddhismen. På den ene siden er munkene og nonnene avhengig av almisse, gaver, for å kunne leve ut sin gjerning her i livet. Da kan de vie hele livet sitt til å praktisere buddismen fullt ut. På den andre siden er lekfolket avhengig av ritualene til munkene og den gode karmaen man får ved å gi almisse. Men de ordinerte må ta imot gaven for at almisse skal være en god gjerning. Samtidig kan de ordinerte hjelpe til ved fødsler og dødsfall. Lekfolket er stort sett mennesker med vanlige liv, men de utfører allikevel mange av ritualene. De skal gå til tempelet en gang i uken, og mange har husalter hjemme. For lekfolket er det ikke så stort skille mellom kjønnene som hos de ordinerte, men kvinnene har nok en del lavere status der også. Flere buddhister mener menn har større sjanse til å oppnå nirvana, og at å bli født som mann er god karma. Buddhismen kan sees på som en ganske individuell religion, og det er mange av ritualene som utføres mer for den enkelte enn i fellesskap. For de ordinerte er det nok en del mer fellesskap i klosterne enn for lekfolk i tempelet.
De tre tilfluktene:
Jeg tar min tilflukt i Buddha
Jeg tar min tilflukt i læren (dharma)
Jeg tar min tilflukt i fellesskapet (sangha)
Livet som ordinert Buddhist
Når man går inn i tjenesten som munk eller nonne velger man å bruke all sin tid og krefter på buddhismens lære. For å bli ordinert må man først gå i lære hos en annen ordinert, slik at man blir novise. Under selve ordinasjonsprosessen kommer novisen med barbert hode og får en munkekappe. Deretter må novisen fortelle de tre juvelene. Til slutt høytleses løftene som den ordinerte må følge. Både gifte og ugifte kan bli ordinert, men man kan ikke ha et seksuelt samliv, og dermed må ektefellen godta prosessen på forhånd. Muligheten er også åpen for å ombestemme seg. Sju ganger for munker, men bare én gang for nonner. Noen steder, som i Thailand, er det mulig å bli ordinert bare for ett år. Men livet som munk kan til tider være krevende. Man kan for eksempel bare spise ett måltid fast føde daglig og ikke ha mer enn noen få eiendeler og tre klesplagg. De ordinerte har nemlig fem flere leveregler enn lekfolket (les mer her) Mesteparten av tiden studerer de Buddhas lære og mediterer. Munker og nonner har også sosiale oppgaver, som å ta vare på tidligere innsatte og undervise andre. I Asia har munkevesenet og buddhismen spilt en viktig rolle inn mot statsmakten i buddhistiske land. Men i andre land, som Japan og Kina har buddhismen blitt utsatt for statlig undertrykking. Allikevel pleier ikke buddhiter å gå inn med voldsom kraft i politikken, men på noen områder, som overgriper religionen, blir det ofte satt i gang ulike aksjoner.
to HoveDretninger
De første 100 årene etter Buddha levde buddhistene som en enhet, men etterhvert ble det en del uenighet om hvordan man egentlig skulle forholde seg til de ulike reglene.
Theravada er retningen som valgte å holde fast på Buddhas lære, uten forandringer. De ser på Buddha som en læremester og han kan vise hvordan man oppnår nirvana. Arhatener er forbilder for theravada-buddhister. Man er arhat fra man har nådd nivana til man dør. Theravadamunkene mener også det er så vanskelig å oppnå nirvana, at det vil være alt for vanskelig for vanlige lekfolk, så bare munker kan bli frelst. Det er disse munkene som går i gulkledde plagg, og de finnes for det meste i Thailand, Sri-Lanka og Burma.
Mahayana er mer en folkeligere variant, som sier at alle kan bli frelst. Vanlige folk kan dermed oppnå nirvana. Det viktigste særtrekket med mahayana-buddhister er læren om bodhisattvaene. Det er personer som har nådd oppvåkning, men i ren barmhjertighet hjelper aldri å nå oppvåkning istedenfor å gå inn i nirvana selv.
Den mest kjente bodhisattvaen er Avalokitesvara. I den ene underretningen av mahayana, Tibet-buddhisme, ser man på det som Dalai Lama. Han er en inkarnasjon av Avalokitesvara. I Kina ser man på Avalokitesvara med den kinesiske barmhjertighetsgudinnen Kuan Yin.
Den andre underretningen i Mahayana er zem-buddhisme i Kina og Japan. De ser ikke på ritualene som viktige, men sier at meditasjon er eneste vei til nirvana. Mange av Mahayana-retningene blir altså påvirket mye av lokal kultur og religion, men de har allikvel de vikgtigste fellesstrekkene på plass, som at Lotus-sutraen er en av de viktigere tekstene. Uten om dette finnes Mahayana-buddhister i Himalaya og Mongolia.