Buddhisme

Buddhas liv og virke

Siddharta Gautama har en livshistorie med underfull fødsel, prøvelser i livet og til slutt en seier over disse prøvelsene. Han levde fra mellom 560 og 480 år f.Kr, i områdene i Shakya-riket i Nord-India. Det fortelles at da Siddharta ble født kom en hvit elefant inn til moren hans og ovverrakte en lotusblomst, som tegn på renhet. Legenden sier også at han kunne gå og prate med en gang han kom til verden. Han ble født inn i en rik familie av en høy kaste, og levde starten av sitt liv i luksus. Faren hans var en stor konge, og Siddharta skulle bli tronarving. Dermed hadde Siddharta alt han kunne tenke seg av materielle goder, men han kjente seg ikke helt fornøyd. Noe maglet. Hele barndommen ble han hold inni slottet, og det gjorde det ekstra spennende å komme ut for å se verden. Da han først kom utenfor murene fikk han fire viktige syn. Han så en gammel mann, en som var syk og så et dødt menneske. Til slutt så han en asket som så ut til å ha fred. Siddharta skjønte at han måtte bryte opp fra det rike livet og finne sannheten om seg selv.

 

Dermed dro han på en 6 år lang reise som asket, noe som gav han enorme påkjennelser. På et tidspunkt spiste han bare et riskorn om dagen. Men selv om han nesten sultet seg til døde fant han ikke den freden han lette etter. Metodene var mange for å finne denne oppvåkningen, blant annet meditasjon. Dette gjorde han under et tre i Bodh-Gaya, og det var her han fikk sin oppvåkning og kom fram til de fire sannhetene. Her kjempet han mot demonen Mara, som ønsket å friste han vekk. Han skulle ikke reise seg før han hadde nådd målet, og ble det trolig i 40 dager. Der så han igjennom tidligere liv, karma og gjenfødsler. Etter dette ville han spre denne innsikten med andre mennesker, og brukte resten av livet på å fortelle videre. De neste 45 årene av livet reiste han rundt i India for å undervise andre, med mange tilhegere. Han endte sitt liv med å fortelle at de andre også kunne nå fram til oppvåkningen, sovnet inn og gikk inn i nirvana.

 

 

 

 

 

 

De hellige skriftene Tripitaka

De hellige skiftene i buddhismen kalles Tripitaka. De ble til etter at 500 munker samlet seg etter Buddhas død for å skrive ned fortellinger fra hans liv. Det ble etterhvert samlet i 55 ulike bind. Delt i inn i 3 deler, de tre kurvene.

Disiplinkurven (Vinyana pitaka) handler om regler for klosterlivet. Der finnes det over 200 regler for menn, og 100 for damer. I tillegg legges det fram tanker om hvordan klosteret skal organiseres. 

 

Samtalekurven (Sutra pitaka) handler om tale, samtale, undervisning og hendelser fra Buddhas liv. Dette er kilder til Buddhas lov og lære. Tekstene er ordnet med de lengste tekstene først. Historiene kommer dermed ikke i kronologisk rekkefølge, og derfor kan det være vanskelig å finne fram i begynnelsen. Dette er det viktigste kilden til fortellingsdimensjonen.
 

Den filosofiske kurven (adhidharma pitaka) inneholder filosofiske og psykologiske emner. Den er skrevet ned på tre ulike språk, sanskrit, pali og kinesisk, og alle tre er like autoritære og likeverdige. Allikevel er ikke innholdet i filosofikurven helt identisk i de tre utgavene og noen mener disse tekstene ikke var med i den første tekstsamlingen etter Buddha.