Buddhisme

Opplevelsene tar utgangspunkt i de andre dimensjonene vi allerede har pratet en del om. Det kan gjelde opplevelser knuttet til bønnehjul i den rituelle dimensjon, utilfredshet i læredimensjonen, eller glede over Buddha-statuer i den materielle dimensjonen. Denne dimensjonen er ofte ikke sett på som en egen del av en religion i og med at dette handler om følelser, erfaring og opplevelser knyttet til religionen både individuellt og i fellesskap. 

Ulikt mange andre religioner blir ofte følelser og opplevelser sett negativt på i buddhismen. På den ene siden har man de negative følelsene som sinne, hat og begjær som vil gi dårlig karma. På den andre siden har vi de gode følelsene som glede og kjærlighet. Selv om man tenker på dette som noe godt, er det også slike følelser som hele tiden bygger opp denne livstørsten og begjæret etter hele tiden å ville ha mer. I buddhismen er ikke det ønskelig. Det betyr ikke at buddhister ikke kan elske og glede seg over ting, men det kan føre til at man kommer vekk fra målet. Målet er nemlig det å klare å styre over følelsene. Hvis man hele tiden skal glede seg og bruke sin tid og krefter på menneskelig og materille gleder, vil det føre en bort fra Buddhas lære. I og med at buddhister ønsker å styre litt unna disse følelsene, vil det si at nirvana på en måte ikke inneholder noen følelser, men holder alle utenfor. Dermed er tilfredshet og lykke i buddhismen nødvendigvis ikke avhengig av disse gode følelsene, men ha kontroll over dem i livet. 

 

Hvis vi allikevel skal trekke fram noen opplevelser som er viktige for en buddhist, er det ofte knyttet til kulten og ritene, altså de mer religiøse tankene og opplevelsene. Dette kan bli sett på som noe bra, at man får gode spirituelle opplevelser for å komme nærmere nirvana.